Malawi fra et norsk perspektiv

Jeg har gått og tenkt litt på hvordan jeg kan dele litt om bakgrunnen for hvorfor Malawi er som det er, hvilke utfordringer de har osv, sett fra mitt norske perspektiv. Så så jeg at Daniel som var her i fjor har gjort akkurat det, og ganske så bra, så hvorfor finne opp kruttet på nytt?

Se Daniels blogginlegg her! Innlegget er skrevet i 2012, og jeg kunne sikkert skrevet en del om hva som har skjedd siden den gang, med inflasjon, streik, 61% lønnsøkning osv men det krever for mye tankevirksomhet akkurat nå, så jeg sparer det til en annen gang.

Kulturlærdom fra chichewatime

I dag er det chichewatime igjen. Madam Namate forsøker etter beste evne å lære oss chichewa, men i det siste har vi vært dårlige studenter, og det begynner å bli vanskelig nå som vi er forbi hilsefrasene.

Madam Namate legger også inn litt om Malawiske tradisjoner og kultur i timene, som er veldig bra. Blant annet lærte vi at kvinnen bør stå opp før mannen, gjerne rundt halv fem, slik at hun kan feie, koke vann (til mannen), lage te (til mannen) osv. I tillegg tar hun vare på de andre i familien. Hvis kvinnen er syk og ikke orker å utføre pliktene sine vil de andre i landsbyen gå i mot henne og muligens foreslå skilsmisse siden hun er slik en latsabb.

Når jeg først er i gang med hvordan kvinner blir behandlet i Afrika (som i følge den fine "Nei til årsavgift"-kampanjen på nett er ett homogent kontinent med ekstremt flotte veier sponset ene og alene av norsk bistand) kan jeg jo også dele denne fantastiske argumentasjonen for hvorfor kvinners rettigheter ikke bør utvides.

Det var det for i dag. Nå er det avgårde til chichewatime. Vi får prøve å være flinke studenter i dag.

Tionana!

Karismatisk gudstjeneste og talentshow på kultursenteret

I fem og en halv time i går satt jeg og svettet som en gris under et blikktak mens jeg hørte på en overivrig pastor rope intenst til menigheten hvor viktig det er «to move in the grace of God!» En karismatisk gudstjeneste i Afrika er en spesiell og lang (varte fra åtte til halv to!) affære. Til tider kjempegøy med fantastisk sang der alle danser som gale i benkeradene, mens til andre tider litt voldsomt. Da pastoren og hjelperne hans bad for dem med «personal problems», og de som ble bedt for segnet om på gulvet en etter en mens menigheten stod vuggende rundt og sang med armene i været og øynene lukket, må jeg innrømme at jeg ble litt satt ut. Den siste jenta (for det var nesten bare jenter) som ble bedt for var kanskje syv-åtte år. Pastoren holdt hodet hennes mellom hendene sine mens han ristet henne og proklamerte en bønn på aggressiv chichewa. Det hele så ganske brutalt ut i mine øyne, men etter en liten stund var alle på beina igjen og sang og danset med. Energien i en slik gudstjeneste kan imidlertid den norske folkekirken lete lenge etter, i hver fall slik jeg kjenner den! Alle - fra de yngste til de eldste - sang, danset og tok helt av i en stor, gladkristen gospelrus! Veldig interessant å være med påJ

Det passet seg ikke helt å dra fram kameraet i kirken, så det blir heller noen bilder fra talentkonkurransen på kultursenteret på lørdag. Masse barn og ungdom som deltok, og det var masse liv! 

Kondwani, Thoko og Praise, som jobber på kultursenteret, er klare for talentshow!

Dennis og Lusubilo jobber i NYO. Her sammen med kjæresten til Lusubilo helt til venstre.

Morsomt å bli tatt bilde av:)

Barn som gleder seg til show!

Kultursenteret

Kule rappere

Legger også ut noen bilder av huset vårt på innsiden, for de som er nysgjerrige på hvordan vi bor. Begynner å få det ganske koselig, syns vi selv. Vi har også ansatt noen rastagutter til å lage grønnsakshage til oss. Snart kan vi forhåpentligvis høste tomater, agurker, løk, vannmeloner og auberginer. I tillegg har vi et stort mangotre og et papayatre i hagen som kommer til å bære frukter etterhvert. Og i dag regner det! Noe som er veldig bra, for det har ikke regnet like mye som det pleier denne måneden. Det får alvorlige konsekvenser for folk, hvis ikke avlingene får nok vann.

Stua

Spisestua

Ett av to soverom

Penger, schmenger...

Det er ikke alltid like lett å skaffe seg penger her i Malawi. Nkhotakota er ikke verdens navle. Det er et stykke til nærmeste sted man kan få tak i luksusvarer som for eksempel ost, restauranter som serverer annet enn nsima (tykk maisgrøt)/ris/ships med kylling/geit/chambo (lokal fisk) eller cash. I går trengte vi kontanter fordi radiatoren på bilen vår streika i helga. Den måtte byttes, og det koster penger. De tar selvfølgelig ikke visakort hos mekanikeren - heller ikke på de aller, aller fleste andre steder i landet - så vi måtte ut å kjøre til nærmeste minibank. Etter ca. en times kjøring svingte Eva og jeg inn på avkjørselen til Dwangwa (cash city!). Vi kjørte til den eneste minibaken i byen som funket, tømte den for penger, kjørte oss litt bort på en sukkerrørplantasje, før vi til slutt kjørte tilbake til Nkhotakota igjen. Det hele tok bare litt under tre timer :) Mission accomplished for denne gang!

Helgetur til Senga Bay og Maleri Islands

I helga bestemte vi oss for å lufte den nye bilen vår. Det var offisiell fridag i går, så da tok vi turen til Senga Bay i helga, et yndet feriested for expats og velstående Malawiere.
Cecilie, Eva, Nicolai og jeg dro på lørdag. Lørdag og søndag ble brukt rundt omkring på Senga Bay, og i går besøkte vi Maleri Islands i båten til Chippie, en venn av John som jeg introduserte i en tidligere bloggpost.

Helga var super, men bilen står igjen i Salima etter at radiatoren ble en smule varm og nå lekker som en sil.
Vi hoppet på lasteplanet til John, og satser på at vi får fikset ny radiator i løpet av dagen faktisk (hvem sier at ting tar tid i Afrika?)

Bilen

Kan jo slenge med et bilde av bilen da:

En u(?)vanlig uke i Malawi

Den siste uka har det skjedd en god del. I helga var vi på tur til Fish Eagle Bay, der vi lå på stranda, leste bok, spilte Bou (eller hvordan det skrives), bada og slappet av. Det var veldig stas, bortsett fra at både Cecilie og jeg hostet og harket og var syke, snørrete og svake.

På mandag åpnet dagen med at vi for sikkerhets skyld dro i leiebilen vi leode sist uke for å sjekke om det kunne være malaria. Det var det ikke, men så fikk vi sjekka hvor man drar for å teste det i alle fall. På klinikk 1 hadde de ikke testen, ikke på klinikk 2 heller, men på sykehuset fant vi det vi lette etter. Etter å ha blitt kastet frem og tilbake mellom noen kontorer og tatt noen tester ble vi sendt ut igjen med noen piller mot generell omganssjuke, og ferdig med det.

Så bar det avgårde på roadtrip for å finne bil(er):

Dag 1: Ved lunsjtider på mandag dro Eva, John og jeg til Lilongwe for å finne bil. Dag 1 skjedde det ikke annet enn at vi tok inn på et hotell, åt, jobbet litt og sov.

Dag 2: Fant bil og kjøpte bil - 1,6 millioner i kontanter - og vips så var vi en Toyota Premio rikere! Bilinfo kommer senere. Vi fikk også snusen i en bil (Toyota Surf ) i Blantyre. Da kjørte vi like greit 300km Lilongwe - Blantyre for å sjekke ut ny bil. På kvelden prøvekjørte vi den nye bilen og tok inn på doogles. Der traff vi etter hvert tre andre fredskorpsfolk fra prepkurset, etter at de brukte 3 timer på å finne noen som ville kjøre i Blantyre etter mørkets frembrudd.

Dag 3: Papirene for bilen ble ikke klare ved sist Lilongwedag, så denne dagen ble det returkjøring Blantyre - Lilongwe. I Lilongwe var papirene ikke ferdige (tro det eller ei!) Kvelden gikk med til jobbing med energiprosjektet.

Dag 4 (i går): Møte med en leverandør av solcellesystemer på morgenen. Litt mer venting, litt exceltriksing for dimensjonering av anlegg. Og så, i 12-tida: Papirene for bilen er i orden (wohoo!!). Etter et saftig regnvær kjørte vi den siste sjarmøretappen på 300 km fra Lilongwe tilbake til Nkhotakota.

Dag 5 ( i dag): Jobbet med energiprosjektet og kjøpte enda en bil, en diger tanks! 

En positiv ting med å være på (en ellers jævlig lang og strevsom) biltur er at vi har blitt bedre kjent med mekanikeren John. John er en bra fyr med mange bra historier. Han minner meg litt om onkel Tormod (bortsett fra at han kjører hakket verre). Men, mer om John senere. Det her er langt nok, så jeg runder av nå.

Mangler kabel til å legge over bilder på PCen nå. Neste post: Bilder fra uka!

Må bare dele denne

Kred til Fredriksstad Blad for lokalpatriotisme. Følg med på onsdag!