Vi starter opp leksehjelp på kultursenteret!

Bare et kjapt, lite innlegg før Thomas og jeg tar imot våre lett nervøse foreldre på flyplassen i Lilongwe og setter nesa vår mot Ilha do Mozambique, strandliv og fantastisk sjømat:)

Denne uka har jeg jobbet med forberedelser til skolestarten her. Det vil si, vi skal starte leksehjelp på kultursenteret for elever på secondary school. Jeg har jobbet som frivillig med dette i Røde kors hjemme i Norge, og har stor tro på at mange kan dra nytte av et slikt tilbud her i landet også.

For det første er det, som Thomas har skrevet tidligere, ikke mange av innbyggerne i Nkhotakota distriktet som har strøm i hjemmene sine. Ca. 3 % har strøm i området her, noe som gjør lekselesing etter mørkets frembrudd, som er rundt klokka seks, vanskelig for mange. På kultursenteret har vi både strøm, lys og plass. Det vil vi at ungdommen skal kunne benytte seg av.

For det andre er skoleklassene i Malawi store, og da mener jeg digre. Lærertettheten ligger i gjennomsnitt på ca. 1 lærer per 100 elever. Hvordan i all verden klarere lærerne å følge opp elevene sine? Sannheten er at mange ikke klarer det, elever blir hengende etter, mister interessen, og mange slutter. På ungdomskolen og videregående er det riktig nok litt færre elever i hver klasse, men man merker lærermangelen også her. Det er for eksempel vanskelig å trekke kvalifiserte lærere til skoler i rurale områder. Mange lærere ønsker ikke å bosette seg i områder det ikke finnes strøm eller innlagt vann. Som lærer har man høyere utdanning og mange ønsker å ha tilgang på litt mer luksus enn det landsbygda gir. Leksehjelpa er en mulighet for elever til å få individuell hjelp med det de lurer på, noe som kanskje kan bidra til at noen flere gjennomfører skolegangen sin.

En god gjeng fra og rundt organisasjonen har sagt villige til å bruke en kveld i uka som leksehjelpere for elevene. Vi skal hjelpe i alle fag, fra "Life skills" til matte. Skolen begynner igjen 9. september, og vi starter leksehjelpa uka etter. Gleder meg, og håper det er mange som vil benytte seg av tilbudet vårt! :)

Skriver mer om dette når vi er igang! Nå er det endelig helg, og bare et par dager til vi skal hente Afrikafarerne! Hurra:)

Teknokjendis og endelig litt fremgang

I vår en gang (vel, vår i Norge, slutten av regntida her) fikk jeg besøk av to journalister/journaliststudenter som var i Malawi for å skrive om en rekke ulike tiltak for å forbedre energiforsyningen i landet. Forrige fredskorpsdeltager hadde reklamert godt for prosjektet vårt, så prosjektet vårt var et av initiativene de var her for å finne ut mer om. 

De har nå skrevet en sak om prosjektet her i Nkhotakota, som havnet på trykk i teknisk ukeblad her om dagen. Det kunne selvfølgelig vært enda mer korrekt og enda mer faktaorientert, men det skal jo også ha en viss nyhetsverdi, så jeg skjønner at man må ha et bittelitt tabloid preg på det. Det ble heldigvis ikke verken så flaut eller tabloid som jeg hadde fryktet, så kudos til journalistene for det! Saken kan du lese her. 

Jeg har tidligere skrevet om hvor frustrerende det har vært at ting går tregt her. Vel, forrige helg fikk jeg endelig det nyopprettede styret i den nyopprettede bedriften Kumudzi Kuwale til å skrive under på vedtektene, slik at vi endelig kunne få registrert bedriften. Kumudzi Kuwale er chichewa, og oversettes best til norsk med "landsbylys".  Vi har hatt lyst til å starte en separat datterbedrift for å ta seg av energiprosjektet, for å være sikre på at vi skiller det å være ungdomsorganisasjon fra det å være energibedrift og for å sikre at feil hos en av partene ikke går utover den andre.

Forrige uke var jeg i Blantyre og fikk hjelp av en kar til formelt å registrere bedriften. Etter å ha kranglet litt med mannen bak pulten på Malawis versjon av Brønnøysundregistreret, endret noen (helt uforståelige) ting i vedtektene og ventet noen dager har jeg nå klart å få tak i et flott papir der det står at Kumudzi Kuwale Ltd. er registrert som bedrift i Malawi. Hurra!

I tillegg var jeg på besøk hos Powered by Nature (for de som er interessert i hvem de er og hva de gjør, klikk her). Der kjøpte jeg inn noen små solsystemer for promotering og testing. Første steg blir å vise Geoffrey (den lokale elektroingeniøren) hvordan de fungerer. Deretter blir det kanskje noen turer tilbake i landsbyene vi var i i våres. 

Det har nemlig gått lang tid siden vi var der sist. Jeg har hatt dårlig samvittighet for det, men vi har fortsatt ventet på svar på søknadene vi har skrevet for å få tak i startkapital. Å ta opp et lån er ganske uaktuelt her i Malawi, siden den offisielle lånerenten ligger rundt 25 % og i praksis er ganske mye høyere for et høyrisikolån til en liten energibedrift som ikke har noen resultater å vise til ennå.

For nå er det startkapitalen som mangler. Jeg har søkt midler fra et par steder, men tenker også å registrere oss på et par crowdfundingsider på nett. Når det er på plass begynner det vanskelige - å få dette til å bli en bedrift som faktisk klarer å gå rundt. Vi gjorde en studie i fjor, som viser at folk allerede bruker en del penger på parafin, mobillading batterier til radioer og så videre, så det er tydelig at selv om de er fattige så har mange litt penger å bruke på energiløsninger. Så får vi se om vi klarer å overbevise dem om at dette er bedre løsninger da. Jeg ser for meg at dette kommer til å ta tid, og at mye av jobben til neste års fredskorpsdeltager blir nettop det: Få bedriften opp og gå. Jakten på neste års deltager starter snart, så hvis det høres interessant ut, følg med for mer informasjon!

Jaja, nå får jeg sette i gang å jobbe litt igjen, det er nok å ta tak i...

Instruksjonsboka til bilen

Hjemme har vi ikke bil, men her fant vi ut at vi trengte det. De lokale minibussene her er utrolig treige, og ofte involvert i ulykker siden de stapper opp mot 30 stykk inn i busser som er laget for maks 16 personer.

Vi reiser en del rundt i landet, så å ha bil er utrolig praktisk. Til nå har det vært veldig lite galt med bilene, bortsett fra reparasjonene etter at Landcruiseren bestemte seg for å ta en ekskursjon ut på et jorde, pluss at vi har dem på service ganske ofte siden de ikke er splitter nye.

Og, hvis det er noen småproblemer som oppstår langs veien har vi heldigvis en klokkeklar instruksjonsbok som forklarer oss hva vi skal gjøre!