Tilbake på lucky bean.

Ok, jeg løy i forrige post. Vi er fortsatt i Johannesburg, men nå i Melville igjen, der vi startet. Måtte bare dele utsikten fra rommet mitt på Lucky Bean med dere :)

Forberedelseskurs - check!

I dag ble vi ferdige med forberedelseskurset i Johannesburg. I snart to uker har jeg oppholdt meg på et fancy resorthotell i utkanten av Johannesburg. Der har jeg fråtset i buffetmat, klasket noen tennisballer på tennisbanen, svømt litt i poolen og sittet i sola og tatt en iskald utepils de gangene jeg har ønsket det. 

To av de norske FK-deltagerne spiller om heder og ære.

Det har vært veldig gøy, veldig lærerikt og også veldig slitsomt. De ulike deltagerne på kurset skal overalt og gjøre alt mulig rart, og det er en haug med nye fjes og nye folk. Jeg har fått følelsen av å være 19 år og på folkehøyskole. Det er veldig gøy, men litt slitsomt for en hengslete skrott som nærmer seg sitt fjerde tiår på den blå planeten.

Jeg har lagt meg klokka ti flere kvelder, det hadde aldri skjedd hjemme. Det har vært digg å bo sammen en veldig rolig, ryddig og ordentlig kar sånn at det har gått an å trekke seg tilbake på rommet og slappe av selv om han har vært der. 

I tillegg til alt det sosiale, den gode maten osv har det også vært et veldig bra faglig opplegg. Vi har lært om maktforhold, personlige utfordringer, interkulturell kommunikasjon og andre ting det er viktig å tenke på før jeg skal til Malawi.

Ikke helt samme forelseningsteknikk som på Gløs...

Fredag i forrige uke ble et par av oss lei av å være innestengt bak Hotel Indabas hvite murvegger, så vi dro til City Centre og så et teaterstykke. Stykket het Mies Julie, og er basert på August Strindbergs "Miss Julie", men satt i en Sør-Afrikansk kontekst. Anmeldelse: Det var sinnsykt bra! NY Times har anmeldt stykket her - klikk i vei hvis du er interessert i å lese en litt mer krunglete skrevet anmeldelse av stykket.

Lørdag dro vi på klassetur/utflukt. Første stopp var Apartheidmuseet. Det var stort, interessant og ga en god innføring i Sør-Afrikansk historie. I tillegg hadde det en utstilling om Nelson Mandela som var veldig interessant. Etter at vi hadde fått pumpa øra fulle av "Freee-e Nelson Mandela!" som stod og gikk på repeat på en av TV-skjermene dro vi videre til Soweto.

På vei inn til Apartheid-museet hadde de et veldig ryddig system for å få køen til å gå fortere.

Tidligere har jeg tenkt på Soweto og sett for meg folk i fillete klær som bor i skur, med vold og drap på hvert gatehjørne og minst 103 % sjanse for å bli ranet. Sånn er det selvfølgelig ikke. Soweto (SOuth WEstern TOwnship) består av ca. 4 millioner mennesker, og man finner alt fra middelklasse til veldig fattige folk der. I Soweto grilla vi utenfor et backpackersted før vi skulle sykle videre.

Orlando Towers i Soweto. Man kan hoppe strikk
fra "brua" mellom tårnene!

Uvitende som vi var, ofret vi ikke de obligatoriske gavene til regngudene ved henting av sykler. Som alle vet er regngudene både grådige, temperamentsfulle og hevngjerrige, så de bestemte seg derfor for å sabotere sykkelturen for oss  Etter en slakk oppoverbakke på sykkelen rant det store elver i gatene, så vi ble plukka opp av bussen igjen. Bussen kjørte oss litt rundt slik at vi fikk sett litt av Soweto, noen historiske steder, og ikke minst Vilakazi street, den eneste gaten i verden som har huset to Nobelprisvinnere (Nelson Mandela og Desmond Tutu). Så bar det tilbake til hotellet igjen.

Lykkelig uvitende turister har akkurat begått kardinalsynden det er å utelate å ofre gull og myrra til regngudene. Eva til høyre skal bo i Nkhotakota sammen med Cecilie og meg det neste året. 

På hotellet har livet stort sett bestått av buffetmat, kurs, kaffe og snacks, kurs, buffetmat, snacks, tennis, buffetmat, fotball, øl, buffetmat, korsang(!!), fest, buffetmat, svømmetur i bassenget og ikke minst mer buffetmat. Nå skal det bli trist å si ha det til alle de bra folka jeg har møtt, men VELDIG digg å komme seg vekk herfra og ut i den virkelige verden. Neste oppdatering kommer fra Malawi!

Signing out from Indaba..

Creating a smaller world!

Currently I am at the FK preparatory course in Johannesburg, South Africa, having an awesome time!
The picture below shows my prep group, a great mix of amazing people! By getting to know each other, we create bonds across borders, and make the world a smaller place :)

( The picture is taken by Anne Aagaard, Adviser of communication at FK Norway, and also our lecturer yesterday)

Johannesburg

Så er jeg endelig fremme på det afrikanske kontinent. En lang flytur gjorde at jeg rakk å bli litt kjent med Eva, og hun virker heldigvis veldig hyggelig. Øystein (sjefen vår, fra Flora vgs) møtte oss på flyplassen i Johannesburg, og derfra dro vi til lucky bean guesthouse som ligger i melville.

Malawianerne kom i ettermiddag og i helgen skal vi bli kjent med hverandre og med prosjektet. Robert er lederen for NYO, og virker som en oppegående kar, Hussein/Hussain er på vei tilbake til Malawi etter ett år som sveiselærer i Florø; og Lester og Witness er på vei til Florø som en del av byttehandelen med Eva og meg.

Ut på kvelden kom Daniel, som jeg skal ta over etter i Malawi, og Jack som er sjefen for kultursenteret i Nkhotakota, samt en haiker fra Cape Town som de fant på veien fra Malawi og tok med seg på lasset. Hun ringte på porten på hjestehuset, og jeg ante ikke hvem det var, så jeg slapp dem ikke inn med det første. Så fant vi ut av det, og fikk sluppet dem inn, lempet ut ting av bilen til Daniel og innlosjert dem.

I dag er det pre-fredskorpskursmøter, det blir spennende å sette seg bedre inn i det jeg skal drive med. Etter hvert skal jeg nok forklare det her også, men dere får vente litt til først, dette ble langt nok!

Kvelden før avreise

Kofferten er pakket, leiligheten er leid ut, vaksiner er sprøytet inn i armene og flybilletten påstår at jeg skal dra avgårde i morgen allerede (uææ). Jeg har spist min siste melkesjokolade på en stund og har kjøpt inn makrell i tomat til frokost i morgen, for å være sikker på å "norske" meg opp før avreise.

Det begynner å krible skikkelig i magen nå, og jeg klarer ikke helt å se for meg at jeg ikke skal sitte i sofakroken på Carl Berner på over ett år. Selv om jeg jo har vært ute på reise før så er dette noe helt annet, nå skal vi bo og jobbe og få en hverdag ett sted, omtrent som her hjemme, bare at det helt sikkert blir helt annerledes.

Jeg er spent på hvordan Eva, økonomen som skal være der samtidig som meg, Robert, lederen for Nkhotakota Youth Organisation, og alle de andre folkene jeg kommer til å møte er. Også er jeg spent på hvordan dette kommer til å gå. Får jeg til det som forventes av meg? Kommer vi noen vei i prosjektet i løpet av året? Kommer vi til å bli spist av en krokodille? Hvem ryker i så fall først?

Spørsmålene er mange, men akkurat nå skal jeg nyte slutten på den siste kvelden hjemme i sofaen, før jeg setter kursen mot Sør-Afrika og fredskorpskurs i to uker. Deretter flyr Eva, Robert og jeg til Lilongwe før vi til slutt ender opp i Nkhotakota. Så, tolv år etter at vi fant hverandre i en sofa hos Amlie, kommer Cecilie etter og det er klart for å ta fatt på den nye hverdagen i Malawi.

Bilder og mer tekst kommer etter hvert, så følg med for å få vite mer om hva vi gjør og hva vi egentlig skulle ha gjort, samt tankene våre om alle opplevelsene det neste året!