Workshop om kjønnsroller med de unge kvinnene i Mkaika Young Women Can Do It Club

På lørdag var jeg og Eva i Mkaika, en landsby ca. en halvtimes kjøretur utenfor Nkhotakota sentrum. Vi skulle besøke jentene i den nystartede Young Women Can Do It-klubben der, for å holde en workshop om kjønnsroller og utfordringer knyttet til kjønn. Young Women Can Do It er et prosjekt som støttes av Utviklingsfondet og blir drevet av den malawiske organisasjonen Network for Youth Development. Rundt 80 klubber er startet opp rundt omkring i landet. De jobber for å bedre situasjonen til jenter i Malawi, blant annet gjennom informasjonsarbeid om kjønnsspørsmål på skoler, de har debattgrupper og jobber også med miljøvern.  

Det ble en veldig spennende workshop der mange vanskelige temaer ble tatt opp. Tanken vår var å skape et rom der de kunne diskutere og dele erfaringer de har som unge kvinner i Malawi. For å gi dere et lite innblikk i de utfordringene vi snakket om, vil jeg beskrive den siste aktiviteten vi hadde. Vi avsluttet workshopen vår med å dele jentene inn i grupper. Hver gruppe skulle velge ut den største utfordringen de mener jenter og kvinner møter i Malawi, for så å vise situasjonen i et rollespill. Vi hadde fem grupper, og dette var det de trakk frem:

• Gruppe 1 spilte ut en situasjon der ei jente blir tvunget til å ha sex med læreren sin. Han truer med å stryke henne hvis hun ikke går med på det.
• Gruppe 2 spilte ut en situasjon der kvinnen ikke har muligheten til å si nei til sex med mannen sin. 
• Gruppe 3 fokuserte på voldtekt.
• Gruppe 4 spilte ut en situasjon der jenter ikke får de samme jobbmulighetene som gutter.
• Gruppe 5 fokuserte på vold mot kvinner i ekteskapet.

Dette er heftige utfordringer knyttet til seksuelle overgrep, vold og manglende muligheter. I tillegg ble andre holdninger og forventninger til hva jenter og kvinner i Malawi skal gjøre og være trukket fram. Et eksempel er foreldre som lar være å sende døtrene sine på skolen. Utdanning er ikke regnet som like viktig når de allikevel bare skal gifte seg og flytte bort fra familien. Et annet eksempel er manglende muligheter for å ta egne avgjørelser fordi det som regel alltid er mannen i familien som har det siste ordet.

Det er lett å kjenne på følelsen av håpløshet. Men en positiv side er helt klart alle de tøffe og reflekterte unge kvinnene vi har truffet som jobber hard for å utfordre eksisterende holdninger mot dem. The young women who can do it i Mkaika er i hvert fall veldig innstilt på å jobbe med saken! 

Ferie

Vi har nå vært på ferie i to uker med pappa/svigers (Thomas' pappa - Ivar). Ivar påstår selv at han er i slekt med selveste Donald Duck. Med det mener han at han har en god porsjon uflaks og at han alltid klarer å havne i usannsynlig krunglete situasjoner.

Personlig er jeg en erkerealist som tror at sånne ting jevner seg ut over lang tid, men etter å ha vært på ferie med ham i over to uker begynner jeg sannelig å tvile litt...

Vel, ferien vår har vært særdeles innholdsrik, og vi har hatt noen fantastiske opplevelser, men også en del (ganske mye) krøll, knot og krangel med safariselskapet. For å ta det negative først:

- Den første bilen vi skulle på safari med fungerte ikke, så vi ble en dag forsinket.

- Den andre bilen vi skulle på safari med  fungerte bare litt, så vi kom oss til Zambia, men fikk motorstopp midt i gokk, og ble nok en dag forsinket.

- Nettbetalingen til safariselskapet gikk ikke gjennom, så de kalte hjem guiden sin midt i turen vår, siden vi ikke hadde betalt.

- 800 kroner gikk tapt fordi betalingen ikke gikk gjennom første gang, men forsvant ut i nettbankverden og var vekk i to uker.

- Guiden vår kjørte tvers gjennom et T-kryss og krasjet inn i et skilt på veien tilbake. Det var veldig skummelt, men ingen av oss ble fysisk skadd i det hele tatt.

- Safariselskapet prøvde å ta seg betalt for reparasjon av bilen som gikk i stykker, den ekstra natten vi måtte tilbringe på hotellet deres fordi de ikke klarte å stille med en fungerende bil osv, så halve ferien gikk med på krangle med dem. Egentlig burde vi ikke betalt i det hele tatt, men til slutt betalte vi for 3 av 8 safaridager (sikkert altfor mye), bare for å slippe at de ødela hele ferien vår med mas og krangling.

Moralen: Styr unna Barefoot Safaris!

Det var noe mer småplukk også, som at bussen på vei tilbake fra Victoria Falls til Lusaka punkterte, og at mobilen min er ødelagt etter en uheldig nedfart fra et bord til et steingulv osv, men det er bare sånn man må regne med, så det teller ikke.

I god Hollywoodstil avslutter vi med det positive:

- Vi hadde noen fantastiske dager i South Luangwa, der vi så alle dyrene i Afrika og alt de har å gjøre!

Campen og teltet vårt med utsikt til Luangwa River og masse flodhester!

Utsikten fra teltet vårt ved soloppgang.

South Luangwa National Park

De tulla ikke!

 

Ivar var veldig fornøyd:)

Thomas i safaripositur.

Dyrene poserte villig.

- Vi så Victoria falls og var på båttur på Zambezi!

The smoke that thunders!

Båttur i skikkelig britisk koloni-stil

Noen dyr så vi her og

- Vi hadde noen supre dager ved Malawisjøen!

Cape Maclear

Dagliglivet ved sjøen

En av mange vakre solnedganger på turen!

Barn leker i solnedgang

- Pappa/Svigerfar kom på besøk, og vi fikk henge med ham i tre uker!

Så, om det ikke akkurat var den avslappende ferien vi hadde sett frem til så har vi hatt noen supre opplevelser, og vi har lært at neste gang gjør vi det på egenhånd.