Blogging om jogging

Den Malawiske cuisinen består veldig ofte av en stor haug med ris, nsima eller chips med litt kylling, stekt i masse cooking oil, uten veldig mye grønnsaker til. Dette (i tillegg en og annen øl og brus, fancy middag på restaurant når vi har mulighet til det i helger, melkesjokolade og smågodt som har reist hele veien fra gode, gamle Norge, fantastiske, frityrstekte, sterkt krydrede samosaer, hvitt brød, og ferieturer med familiemedlemmer og venner, der man selvfølgelig må kose seg litt ekstra) har ført til at klærne mine har blitt trangere i løpet av det halve året vi har vært her. Malawiere er ganske ærlige og rett fram av seg, så jeg har av flere ulike kilder fått høre: «Cecilie, you are getting fat!» Siden jeg ikke har noen planer om å dra til Afrika (ikke bare Afrika, men Malawi, et av de fattigste landene i Afrika) for å gjøre meg feit, var det nå på høy tid å få på seg joggeskoa og komme seg ut på joggetur!

I Norge syns jeg en joggetur ofte er en slags avkoblingsmulighet. En mulighet til å ta seg ordentlig ut, samtidig som man får vært litt alene med tanker og grubling. Man trenger ikke å snakke med alle mennesker man treffer, men kan sette på seg head-settet, spille musikk og trekke seg inn sin egen lille verden en stund. Det funker ikke helt på samme måte her. I Malawi utspiller en joggetur seg som regel litt som dette:

Først tar jeg på meg treningstøy og går ut i hagen. Klokka er rundt fem, jeg har akkurat kommet fra jobb og må ut å løpe før det blir mørkt i sekstida. Ute blir jeg møtt av Lion, vår superivrige vakthund, og en lattermild og forsiktig hoderistende Franklin. Dette er vakta vår som fortsatt syns det er ganske sært med en asungu som løper rundt i byen uten mål og mening. «Running?! Good, good. Tionana. Hahaha!»  

Jeg løper ut av porten, runder hjørnet og hopper unna en klukkende hønemor med fem kyllinger på slep. Jeg passerer to små kiosker som selger såpe, malawisk ostepopp og kontantkort. Jeg løper videre forbi et par unge kvinner med tunge vedbører på hodet og hvert sitt barn bundet fast på ryggen, før jeg løper opp langs asfaltveien nordover. På denne veien er det nemlig litt mindre folk enn på den andre, selv om det ikke betyr at det er lite folk der. Sykkeltaxier, mennesker på vei hjem for dagen, lekende unger, geiter og høner om hverandre.  

En asungu i seg selv vil, som jeg har skrevet tidligere, framkalle rop, peking og latter, og en løpende asungu i treningsklær vil i hvert fall fremkalle alle disse tingene! Ropene fra møtende mennesker langs veien kan både være oppløftende og heiende, men de kan også være en smule demotiverende for en som akkurat har tatt opp treningen igjen. Mange av dem som bor langs ruta jeg løper vet nå hva jeg heter. De holder tomlene opp mot meg, smiler og roper: «Cecilie, Cecilie, Cecilie run!» Yeah, ny energi!

Men det finnes også andre som, når har jeg løpt ganske lenge, puster som en dampveivals og har blitt god og rød i ansiktet, syns det er passende å peke på meg mens de roper «Tomato! Tomato!» eller den enda mer flatterende «Pig!». Malawiere er veldig fasinert over alle de ulike fargene en asungu kommer i, og jeg blir ganske riktig rød som en tomat når jeg løper.. Jaja, jeg rister det av meg og løper litt fortere for å komme meg unna. Hmm, merkelig, det fører jammen til bedre treningsutbytte dette også.  

Når runden nærmer seg slutten har det samlet seg rundt 15-20 unger som, uten noen anstrengelse, hopper, hinker, danser og slår hjul rundt meg mens de roper, leende og i munnen på hverandre: «Asungu, asungu, asungu, asungu! What is your name? How are you? What is your name? How are you? Where are you going? What are you doing? Why are you running?" Alle har lyst til å prøve seg på de engelske glosene de kan. Alle snakker merkelig nasalt, slik som barna snakker engelsk her. Litt slitsomt sånn på tampen å skulle svare på masse spørsmål, så jeg sier bare: «Bobo?», smiler og setter en tommel i været. Jeg ser huset vårt i enden av gata, og etter å ha hoppet bukk over to geiter og slått av en andpusten, liten prat med nabokona, så kan jeg endelig slappe av med en hjemmelaget papaya, ananas og banan-smoothie.

Hurra, 500 kalorier brent! J