tirsdag 12. november 2013

I banken

Jeg har vært i banken et par ganger i det siste. Nettbank er en fjern, fjern drøm i dette landet, så betalinger skjer enten ved sjekk, bankoverføring eller kontant, og skal man sjekke saldoen så må man møte opp i banken og stå i kø og snakke med en mann eller dame i en skranke.

I banken er det en haug med folk. En amayi gir pupp til ungen, folk sitter inntil veggen og ligger på gulvet, noen har lagt seg til å sove. Jeg teller 55 personer i det lille lokalet. I en krok er det et bord der noen skriver på noen papirer. Det er en slags kø, men det er også en annen kø på siden av køen (og gjennom den) som sniker seg forbi køen (tror jeg). Noen går rett forbi køen, andre stiller seg bak, andre hopper inn midt i køen. En eldre mann med en lav, sylinderformet hatt (sånn som man ser mye av i den arabiske verden, jeg vet ikke hva den kalles) og kun en fortann stirrer rart på meg mens jeg venter der jeg tror jeg bør vente.

Jeg prøver å spørre om folk står i kø og får "ja" til svar (man får alltid "ja" til svar i Malawi, samme hva man spør om). Jeg står litt i den ene køen, litt i den andre, litt inntil veggen og litt tilbake i køene. Så blir det ledig i skranken. Jeg føler at jeg sniker fælt i det jeg går frem til skranken, men resten sitter/ligger bare på gulvet, og jeg blir veivet frem av skrankedama, så da benytter jeg sjansen. Noen snorker, på et annet sted i banken griner en liten unge.

Vel fremme får jeg beskjed om at internnettet i banken er nede, så jeg får ikke hevet sjekken jeg har med meg for å få ut kontanter til meg selv. Den andre sjekken jeg har med meg er for å overføre penger fra en konto til en annen. Denne får jeg levert, og etter å ha fylt ut et skjema har jeg i følge damen nå gjort alt jeg skal for å overføre pengene fra den ene kontoen til den andre. Siden intranettet i banken er nede må jeg komme tilbake dagen etter for å se om pengene er overført og sjekke saldoen på kontoen.

Jeg snur meg og går mot utgangen. De fleste titter på såpeserien som vises på TV-en de har stående i lokalet, men noen personer stirrer på meg med kulerunde øyne uten å ta blikket fra meg. Barna, selvfølgelig, men også et par voksne. Jeg ser på klokka. En time og et kvarter - ikke verst.

Dagen etter: Det tar ikke mer enn ca et kvarter å nå skranken. Mange av de samme ansiktene er i banken i dag igjen, men klokka er ikke mer enn 8:00, så ingen av dem har satt eller lagt seg ennå. Jeg får sjekket saldoen. Pengene jeg venter på er fortsatt ikke overført. Jeg går ut igjen og må komme tilbake neste gang jeg ønsker å sjekke saldoen. Kanskje i ettermiddag?

4 kommentarer:

  1. Arg. Det gleder jeg meg ikke til. Er det bank i Nkhotakota?

    SvarSlett
  2. Internett bank finnes. Jeg bestilte for et år siden. Ved mitt siste besøk for en måned siden fungerte det nesten, det bare manglet noen tillatelser etc. Vel tilbake i Norge kom jeg ikke inn til pålogging siden. Men nå i kveld kom jeg faktisk inn! Nå hadde jeg riktignok feil passord, men jeg har godt håp om at det kan ordnes raskt. Så ikke mist motet!

    SvarSlett
  3. Ja, Trygve, det er tre banker i Nkhotakota: NBS, Opportunity Bank og MSB (Malawi Savings Bank) som er den vi i Kumudzi Kuwale har konto i.

    Ola: Oj, det visste jeg ikke. Det hadde vært veldig praktisk. Da jeg var det fikk jeg bare beskjed om at "No you can't!", men det var av den forrige banksjefen som nå er siktet for å ha underslått masse penger fra banken (noe de fant ut i etterforskningen etter at han ble siktet for å ha banket opp elskerinnen med en kjepp såvidt jeg har hørt). Kanskje ikke den mest pålitelige mannen i byen?

    SvarSlett
  4. Og fire år etter har vi faktisk nettbank i både FDH (tidl. MSB) og NBS. Selv om det såklart ikke er feilfritt, er jeg utrolig glad for det, og det er en enorm, kolossal tidsbesparelse :D

    SvarSlett