Nå sitter jeg på kultursenteret
og det er musikkskole på gang. Jeg har spillende ungdommer rundt meg på alle
kanter. Noen spiller gitar, noen spiller bass, noen spiller keyboard og noen
lærer musikkteori. Det er fint (og ganske surt) å høre på J Snart kommer elevene
til årets siste leksehjelp, for neste uke er det juleferie. Jeg har forgjeves
forsøkt å få litt julestemning ved å spille julemusikk på full guffe. Til
ingen nytte. Men det er jo snart jul!! Og vi har snart vært her i et helt år.
Vi skal snart hjem igjen. Blandede følelser..
Det er mye jeg kommer til å savne
når vi drar herfra. Mange fine folk det vil bli kjempetrist å reise fra, som
det vil bli utrolig merkelig ikke å skulle se nesten hver dag lenger. Jeg
kommer til å savne det lille huset vårt med katter, hund, vakter og hushjelp. Jeg kommer til å savne alle dem som jobber i
NYO, en god gjeng som vi både har lært mye av og også kjent endel frustrasjon
over. Jeg kommer både til å savne, og ikke savne, at alle hilser og snakker til
deg på gata. Det er kjempekoselig at så mange smiler, hilser og sier «Cecilie,
bobo?», men det er også litt slitsomt å aldri få gå i fred. Jeg kommer til å savne Malawisjøen og de
fantastiske strendene som ligger bare noen km unna der vi bor. Jeg kommer til å
savne Fish Eagel Bay (vår favorittlodge langs sjøen) og den alltid strålende
blide kongoleseren som driver det. Jeg kommer til å savne naboene våre, sterke
malawiske jenter og damer (både fysisk og psykisk) som kan få mye ut av lite.
Jeg kommer til å savne markedet med tilgang på friske, fantastiske grønnsaker
og solmoden frukt. Jeg kommer nok ikke til å savne nsima og usipa (maisgrøt og
små soltørkede fisk malawiere ofte spiser til). Jeg kommer til å savne
filmkvelder hos Eva der vi ser film på prosjektorstorskjerm. Jeg kommer til å
savne late søndagsmorgener med kaffekopp på verandaen mens kirkekoret synger
gospelsanger så det runger over nabolaget. Jeg kommer til å savne alle elevene
og leksehjelpa vi har satt i gang. Jeg kommer til å savne, og ikke savne, det
avslappede forholdet folk har til tid. Det viktigste er å pleie relasjoner,
hvis det betyr at du blir en time forsinket har ikke det noe å si. Man stresser
ikke, på godt og vondt. Jeg kommer til å savne sykkeltaxiturer og fester med malawiske rytmer og
dansing hele natta. Jeg kommer til å savne forundringen over alt mulig rart man
støter på hver dag her. Malawi er helt klart et land jeg anbefaler folk å reise
til!
Men - jeg gleder meg også som en
unge til å komme hjem til Norge. Åh, da skal jeg få treffe familie og venner
igjen! :D Det er det jeg definitivt gleder meg mest til. Jeg kommer til å ha
vann i springen (til og med varmt vann!) til alle døgnets tider. Jeg kommer til
å ha tilgang på raskt internett! Jeg kan gå rundt ute uten at ALLE ser på meg
og roper azungu. Jeg kommer ikke lenger til å være konstant svett, men til og
med føle meg kald igjen. Endelig turgåing, ski og kakao! Ut i skauen, ingen
folk! Kafégåing og loppemarkeder. Krølle seg opp i sofaen under et pledd i
leiligheten vår på Carl Berner. Brunost, makrell i tomat og salt lakris.. Oslo..
Gode, nære, fine venner i Oslo..
I løpet av dette året har Malawi har
rørt meg, frustrert meg, gjort meg utrolig sint, gjort meg utrolig glad, gjort
meg lei meg, virkelig fått meg til å føle på maktesløsheten, men også mestringsfølelsen.
Noen ganger har jeg bare hatt lyst til å reise hjem, andre ganger har jeg følt
at det er akkurat her jeg vil være.
Ah, masse blandede følelser.. Godt det snart er jul, og at vi har pinnekjøttet klart i kjøleskapet :)
