Det nærmer seg jo jul!

Nå sitter jeg på kultursenteret og det er musikkskole på gang. Jeg har spillende ungdommer rundt meg på alle kanter. Noen spiller gitar, noen spiller bass, noen spiller keyboard og noen lærer musikkteori. Det er fint (og ganske surt) å høre på J Snart kommer elevene til årets siste leksehjelp, for neste uke er det juleferie. Jeg har forgjeves forsøkt å få litt julestemning ved å spille julemusikk på full guffe. Til ingen nytte. Men det er jo snart jul!! Og vi har snart vært her i et helt år. Vi skal snart hjem igjen. Blandede følelser..

Det er mye jeg kommer til å savne når vi drar herfra. Mange fine folk det vil bli kjempetrist å reise fra, som det vil bli utrolig merkelig ikke å skulle se nesten hver dag lenger. Jeg kommer til å savne det lille huset vårt med katter, hund, vakter og hushjelp. Jeg kommer til å savne alle dem som jobber i NYO, en god gjeng som vi både har lært mye av og også kjent endel frustrasjon over. Jeg kommer både til å savne, og ikke savne, at alle hilser og snakker til deg på gata. Det er kjempekoselig at så mange smiler, hilser og sier «Cecilie, bobo?», men det er også litt slitsomt å aldri få gå i fred.  Jeg kommer til å savne Malawisjøen og de fantastiske strendene som ligger bare noen km unna der vi bor. Jeg kommer til å savne Fish Eagel Bay (vår favorittlodge langs sjøen) og den alltid strålende blide kongoleseren som driver det. Jeg kommer til å savne naboene våre, sterke malawiske jenter og damer (både fysisk og psykisk) som kan få mye ut av lite. Jeg kommer til å savne markedet med tilgang på friske, fantastiske grønnsaker og solmoden frukt. Jeg kommer nok ikke til å savne nsima og usipa (maisgrøt og små soltørkede fisk malawiere ofte spiser til). Jeg kommer til å savne filmkvelder hos Eva der vi ser film på prosjektorstorskjerm. Jeg kommer til å savne late søndagsmorgener med kaffekopp på verandaen mens kirkekoret synger gospelsanger så det runger over nabolaget. Jeg kommer til å savne alle elevene og leksehjelpa vi har satt i gang. Jeg kommer til å savne, og ikke savne, det avslappede forholdet folk har til tid. Det viktigste er å pleie relasjoner, hvis det betyr at du blir en time forsinket har ikke det noe å si. Man stresser ikke, på godt og vondt. Jeg kommer til å savne sykkeltaxiturer og fester med malawiske rytmer og dansing hele natta. Jeg kommer til å savne forundringen over alt mulig rart man støter på hver dag her. Malawi er helt klart et land jeg anbefaler folk å reise til!

Men - jeg gleder meg også som en unge til å komme hjem til Norge. Åh, da skal jeg få treffe familie og venner igjen! :D Det er det jeg definitivt gleder meg mest til. Jeg kommer til å ha vann i springen (til og med varmt vann!) til alle døgnets tider. Jeg kommer til å ha tilgang på raskt internett! Jeg kan gå rundt ute uten at ALLE ser på meg og roper azungu. Jeg kommer ikke lenger til å være konstant svett, men til og med føle meg kald igjen. Endelig turgåing, ski og kakao! Ut i skauen, ingen folk! Kafégåing og loppemarkeder. Krølle seg opp i sofaen under et pledd i leiligheten vår på Carl Berner. Brunost, makrell i tomat og salt lakris.. Oslo.. Gode, nære, fine venner i Oslo..

I løpet av dette året har Malawi har rørt meg, frustrert meg, gjort meg utrolig sint, gjort meg utrolig glad, gjort meg lei meg, virkelig fått meg til å føle på maktesløsheten, men også mestringsfølelsen. Noen ganger har jeg bare hatt lyst til å reise hjem, andre ganger har jeg følt at det er akkurat her jeg vil være.

Ah, masse blandede følelser.. Godt det snart er jul, og at vi har pinnekjøttet klart i kjøleskapet :)