torsdag 2. januar 2014

Desember

Desember var en travel måned. Det var mye å gjøre på jobb og ganske mye å gjøre utenom jobb også. Med fare for å ha glemt en del av det som har skjedd så kan jeg her prøve å oppsummere hvordan den siste måneden av 2013 har behandlet oss.

For min (Thomas') del startet måneden i Chintheche. Chhintheche er et lite Trading Centre som ligger ca. 15 mil nordover. Jeg tok med meg Geoffrey, Hussein og seks av studentene fra yrkesopplæringssenteret og dro for å få installert disse solcellepanelene jeg har nevnt et par ganger. Vi jobba både sent og tidlig,og på seks dager klarte gjengen å få på plass paneler og lys på fire skoler og i fire ansattboliger. Den siste skolen var vi ferdige med sent på kvelden, så vi var hjemme igjen  i Nkhotakota klokka to på natta.

Etter å ha vært i Chintheche var det tid for å gjøre seg klar til generalforsamling, med årsrapporter, årsregnskap osv. Den lille energibedriften Kumudzi Kuwale gikk faktisk litt i pluss i år hvis man regner med at vi har fått litt drahjelp i oppstarten. Hvis man ser kun på rene inntekter fra salg så gikk vi med et lite minus, men det var som forventet. Jeg er fornøyd!

Generalforsamlingen gikk over all forventning, sannsynligvis fordi vi utsatte økonomirapporteringen til etter jul. Ryktene forteller at i 2012 endte det med tilnærmet skandale, folk kranglet og ropte og flere av deltagerne forlot visstnok forsamlingen i protest. I år hadde tydeligvis deltagerne et roligere gemytt, for det gikk svært så fornuftig for seg. Sjefen la frem en årsrapport der vi gikk gjennom alt NYO har gjort i år, og selv om vi nordmenn til tider er litt irriterte over det vi mener er tafatthet og manglende gjennomføringskraft så beviste vel årsrapporten at vi bekymrer oss mer enn vi har grunn til. Jeg ble i alle fall imponert over alt NYO har fått til i år!

Dette var 20.desember, og vi lukket året med en kjempefest på kvelden. Med øl, afropop, vrikkende hofter og grillet geit danset og drakk vi oss mot en velfortjent juleferie! Eller.. nesten i alle fall.

Lille julaften hadde NYO en slags juletrefest for vanskeligstilte barn i området. Med presanger, mat og egen lokale julenisse håper jeg at NYO klarte å gjøre jula litt bedre for de 50-100 barna som var her. Jeg var dessverre ikke på kultursenteret den dagen, men Cecilie og Eva deltok og på bildene ser det ut til at ungene koste seg! Det lokale husbandet vårt har nå øvd seg såpass at de fikk sin debutkonsert på juletrefesten. Ryktene sier at de er booket til Hovefestivalen 2019, så se opp for dem!

Jeg var som sagt ikke der for å være med på juletrefesten. En ukes tid etter at vi kom hjem fra Chintheche ringte jeg tilbake til skolene og fikk meg en nedtur. Det viste seg at på tre av fire skoler fungerte ikke anleggene som de skulle. Jeg vred hodet for å tenke gjennom hva som kunne være galt. Har vi gjort noe feil da vi installerte? Er det noe feil med utstyret? Det var bare en måte å finne ut av det, så lille julaften dro Geoffrey, jeg og to av studentene tilbake til Chintheche for å se hva som var galt. Det viste seg at på to av skolene lyste ikke lysene på kvelden fordi de stod konstant på, slik at batteriene aldri fikk tid til å lade seg opp. Hovedlæreren forklarte at det var elevene sin skyld, som kom og studerte tidlig på morgenen og ikke skrudde av lyset når sola stod opp. For å unngå dette i fremtiden installerte vi en hovedbryter som bare lærerne kan styre, så nå er det deres jobb å skru av hovedbryteren når de kommer på jobb på morgenen og skru dem på igjen på kvelden. Det bør hjelpe. På den tredje skolen må vi bytte batteriene, de som allerede var der var kaputt. Planen er å gjøre det når Trygve kommer om en liten uke, så får han også sett Chintheche. Hmm, Trygve ja. Dere kjenner kanskje ikke ham alle sammen. La meg introdusere Trygve, Sille og Leiry.

Cecilie, Eva og jeg skal tilbake til det værbitte landet bygget på olje, torsk og brunost om under en måned. I høst søkte vi etter arvtagere til å ta over etter oss. En del folk søkte på de ulike jobbene, og etter å ha sortert ut de antatt beste kandidatene endte prosjektet opp med en løsning som er veldig lik den vi har i dag.

Sille er navnet på personen som skal ta over jobben til Eva. Hun hadde visstnok litt erfaring fra å jobbe i Afrika, jeg tror Øystein sa det var fra Kenya(?). Stort mer enn det vet jeg egentlig ikke om henne, men hvis Øystein mener at hun er rett kvinne for jobben så er hun nok rett kvinne for jobben. Han plukket jo ut Eva og meg, så dømmekraften hans er det ikke noe i veien med!

Trygve er navnet på herremannen som skal ta over min jobb, og han kjenner jeg ganske så godt til fra før av. Han er en av de smarteste personene jeg kjenner, og har doktorgrad i fysikk med fokus på materialutvikling for solenergi (eller noe i den duren...kompliserte greier i alle fall). Han har kjennskap til solbransjen fra jobben som forsker på IFE. I tillegg er han elbilkjørende miljøpartihippie med sterkt samfunnsengasjement. Trygve skal i likhet med meg også ha med seg sin bedre halvdel, Leiry heter hun.

Leiry har spesialisert seg i internasjonale domstoler og menneskerettigheter, og med den bakgrunnen er det nok av spennende temaer å ta tak i her i Malawi. Jeg vet ikke helt hva hun tenker å ta fatt på når hun ankommer Nkhotakota, men det er nok av ting å drive med både i NYO og resten av lokalsamfunnet, så hun skal nok ikke gå ledig. Det er både lokalvalg, fylkesvalg og presidentvalg i 2014, det kan det sikkert være gøy å jobbe med. I tillegg har NYO et FN-støttet program der de driver opplysningsarbeid om menneskerettigheter for folk flest. Spør Lusubilo om hun kan sette deg inn i DCP-programmet Leiry, kanskje det er noe for deg?

Jeg gleder meg til å sette Tryge bedre inn i prosjektet og til å se hvordan "de nye Eva, Cecilie og Thomas" klarer seg i dette lille landet som vi har blitt ganske glade i i løpet av 2013, men som vi også gleder oss til å komme hjem fra snart. De får skrive en blogg så vi kan følge med på hvordan de har det :)

Men nok om de nye, de får lage sin egen blogg! Tilbake til senteret i denne bloggens univers - oss! I flere måneder har vi planlagt hvordan vi kan bringe norsk jul til Malawi. Vi har fått tak i julevidoer, julemat og juleøl, og på julebordet ambassaden arrangerte knabba vi med oss noen desiliter akevitt også. Julaften ble feiret med pinnekjøtt, surkål, rødkål, poteter, juleøl fra Florø, Løitens linieakevitt, pepperkaker, lussekatter og alt som hører julaften til! Så til tross for at vi var langt hjemmefra og savnet familie og venner der hjemme så ble familien Haugstenrøds første jul sammen en veldig bra jul allikevel.

I romjula dro vi på tur til Livingstonia og Nyikaplatået, nord i Malawi. Der fikk vi gått noen fotturer og kommet oss opp i fjellene. Nyikaplatået ligger på 2000-2500 meter og ser ut som en merkelig kombinasjon av Irland, Hobbitun og Norge. Store, grønne, rullende åser er kledd med klynger med nåletrær. Siden det ligger så høyt er det ganske kaldt. Forskjellen fra hjemme er at det rusler sebraer, antiloper og leoparder rundt på platået. Guidebøkene sier at det ikke finnes maken til sted noe annet sted i verden og det tror jeg på. Det var absolutt verdt et besøk, særlig for afrikabeboere som begynner å lengte hjem til europeisk landskap og europeisk vær, men som fortsatt ikke er lei av alle dyrene i Afrika :)

Etter noen dager med kaldt vær og fjellturer satte vi kursen tilbake mot Nkhotakota igjen. Nyttår ble feiret på favorittstedet vårt: Fish Eagle Bay. Med sprudlevann, grilling, øl og midnattsbading feiret vi det gamle året og ønsket det nye året velkommen. Nå er det bare noen uker igjen av oppholdet og jeg er veldig spent på hvordan avslutningen av dette eventyret kommer til å bli. Sannsynligvis kan dere lese om det her om ikke så altfor lenge.

Jeg avslutter med å legge ut en del bilder fra den siste måneden.
Godt nyttår allesammen, sees snart!

Klar for avreise til Chintheche

Arbeidscrewet

Bungano CDSS - Stativ med panel i foran

Gjengen er i gang med installasjon

Utsikten fra taket på Bungano

Geoffrey tar hovedlæreren på Bungano i hånda og overrekker anlegget til ham.

Lys!

Geoffrey på taket med publikum rundt. 

Vi jobbet både tidlig og sent for å bli ferdig.

Velkomstkomiteen på en av skolene. Karen til høyre er tydeligvis veldig skeptisk :)

Mobillading i en av ansattboligene

Lys i klasserom!

Juletrefest - Kondwani, Thoko, Dennis og Matthews gjør klar kakefat til ungene.

Husbandet vårt underholder

Thoko serverer mat til ett av bordene

Jaggu kom julenissen til Nkhotakota  i år!

Cecilie var først litt redd, men etter hvert turte hun også å hilse på julenissen...

Madam Namate deler ut gaveposer med mat og såpe til barna.

Julefrokost. Mmmm!!!

Askepoooott!!!! AASKEPOOOTT!!!

Det blir ikke jul uten...

Malawipepperkaker :)

Julemiddagen. Jeg er fortsatt mett!

På toppen av den høyeste fossen i Malawi, ca 125 meter.

Fossen sett fra utkikksposten ved siden av.

Deilig å gå tur! Dette er i utkanten av Livingstonia.

Nyikaplatået. Finn bilen!

Anton antilope speider utover landskapet.

Sebraer!

Topptur opp Mount Nganda, 2600 meter over havet.

Nyttårsaften. Jeff danser med amayiene på stranda. Bilder fra senere på kvelden er unntatt offentligheten.




1 kommentar:

  1. Flott bloggpost og nydelige bilder, Thomas. Jeg er også skeptisk til om deres oppfatning av at dere har fått gjort lite stemmer, jeg er i alle fall veldig imponert over det jeg har hørt fra dere og lest bloggen her. Både jeg og Leiry tripper etter å reise nedover og komme i gang!

    SvarSlett