Tilbake i Norge

Klokka er sånn midt på formiddagen en gang. Vi har småristet oss fra Johannesburg til München i løpet av natta, og jeg har sovet dårlig, men kombinasjonen kaffe og oppstemthet over å skulle tilbake til landet av type furet, værbitt gjør at jeg holder meg våken. Etter en flott flytur videre nordover, med klar blå himmel over oss og skyene som bomullsdotter under oss har vi begynt nedstigningen til Gardermoen og har tilbrakt de fem siste minuttene med å humpe oss gjennom skylaget. I det vi kommer ut på nedsiden av skyene står snøføyka rund flyet. Under oss ligger landskapet i svart/hvitt. Vinternakne trær og snødekte jorder er utsikten så langt øyet kan se. Borte er den røde, malawiske landjorda med knallgrønt gress, den knallblå himmelen med den brennende sola. Her er sola godt gjemt bak en kilometertykk grå grøt av skyer.

Det er jævlig kaldt i det vi går ut av flyet. Eller friskt som vi sier her i Norge, ikke sant?
- Sooo... how long will it be like this? Andrew og Solace kommer fra Malawi, skal bo i Florø ett år og er skeptiske til hva i all verden de har begitt seg ut på.
- It's different from year to year, but it can be like this until April! sier Cecilie entusiastisk og sniffer inn vinterlufta med et smil om munnen.
Gutta fra Malawi surrer skjerfene godt rundt halsen, trekker luer nedover ører og ser søkende på henne for å se om hun kødder. Men nei, det virker som om hun er alvorlig. Iiiisj!

På Gardermoen står svigers, Sven og mamma og venter. De veiver med norske flagg og gir oss gode "velkommen hjem" - klemmer. Eva, Andrew og Solace skal videre, så da sier vi farvel til dem. Det blir noen klemmer der også, noen lykkeønskninger og noen lovnader om at vi skal se hverandre snart, og vips så er folka vi har sett, jobbet med og hengt med nesten hver dag det siste året borte.

Nå er det bare oss og den norske vinteren igjen. Vi har fortsatt ikke helt summet oss, vi finner fortsatt litt ut av hvordan det er å komme hjem. Vi tar over leiligheten vår igjen på lørdag, så før det er vi fortsatt ikke 100% hjemme selv om det er veldig bra å bli vartet opp hos snille foreldre i Fredrikstad. Det kommer nok et siste, oppsummerende blogginnlegg etter at vi er helt på plass i Oslohverdagen igjen, men enn så lenge sier jeg bare at det er veldig veldig deilig, men også litt rart, å være tilbake i Norge igjen!

Katta ville bli med til Norge, men fikk streng beskjed om at han måtte bli igjen og passe på Sille.

På vei nordover. Sannsynligvis det siste vi ser av blå himmel i 2014...

Velkommen til Norge!

Borte bra, men hjemme best!