Eddie

Dette er Eddie.

Eddie flyttet inn hos oss for en ukes tid siden og har holdt oss med selskap siden. Eddie liker å henge i en tynn tråd, og bruker også en del tid på nettet. Han er glad i mygg, og gnafser mer en gjerne i seg et par i slengen, akkompagnert av en mikroliter eikepreget Bordeauxvin.

Eddie er en enstøing som ikke er så glad i folk. Han deltar ikke så mye i samtaler, men trives godt sammen med fluene på veggen. Han bruker mye tid på badet, så han er nok litt av en jålebukk.

Eddie liker ikke Doom, Baygon og de andre sprayene vi innimellom dynker huset med. Etter en runde med disse forsvinner han en stund, men dukker så opp igjen med godt humør og mange kilometer tråd i en liten mage.

Streik, devaluering og statusoppdatering

I går var chichewa-timen vår avlyst. Madam Namate, vår myndige lærerinne, er i Lilongwe for å delta i streiken blant offentlige ansatte. De streiker fordi lønningene ikke strekker til. I mai 2012 løste president Joyce Banda den Malawiske valutaen (Kwacha) fra den amerikanske dollaren. Dette skjedde etter sterkt press fra International Monetary Fund (IMF) og utenlandske donorer. Etter den tid har kwachaen blitt devaluert med nesten 50 %. Devalueringen skulle lokke internasjonale donorer tilbake, øke mengden utenlandsk valuta i landet og bedre forholdene for malawisk eksport, i hovedsak tobakkeksporten.

Noen positive følger har det visst fått. Mange av donorene har vendt tilbake og tobakkeksporten har hatt et oppsving. På samme tid fører devalueringen med seg mye negativt for den jevne malawier. Verdien av kwachaen fortsetter å synke raskt, mens prisene på varer og tjenester bare øker for å kompensere. Lønningene står, imidlertid, på stedet hvil og derfor er folk ute i gatene i streik. For utlendinger som bor her, som har penger i banken i utenlandsk valuta, fører devalueringen til mer å rutte med, men for Malawiere flest gjør det hverdagen vanskeligere og vanskeligere. 

For oss begynner ting å gå seg litt til her. Vi kan nå gjennomføre hilseritualene med nabokonene på chichewa, vi doomer ikke nødvendigvis alle insekter vi ser og kroppen begynner å bli vant til varmen. I går syns jeg det var litt kaldt etter det hadde regnet her, bare 25 grader! Overalt der vi går blir vi møtt av ivrige unger som roper «Asungu, asungu!!», mens de peker og ler. Asungu betyr hviting. Eller, som vi fikk høre av et amerikansk par på sykkeltur rundt i Afrika, betyr det «those who wander aimlessly», eller noe i den duren. Det hadde visst rot i kolonitiden med kolonister som dro på lykke og fromme rundt på kontinentet, men jeg tror det kan passe godt på oss også når vi vandrer litt forvirret rundt i landsbyen herJ Hadde også besøk av nabojentene, Kogani og Anastasia, i går ettermiddag. De stakk innom for å hilse på oss nye, rare som har flyttet inn i nabolaget. Veldig koselig og noe vi ikke er vant til fra Oslo!

Ellers har jeg satt i gang med et lite evalueringsarbeid av Vocational Skills Center sitt yrkesutdanningstilbud. Jeg skal skaffe tall på hvordan det har gått med de studentene som er ferdige, finne ut hvor mange som har fått jobb, om det er relevante jobber for utdannelsen, etc. Det blir gøy! Legger til noen bilder også. Enjoy!

Huset vi bor i. 

Asungu i solnedgang

Strandtur

Doom! God å ha!

Sentrum av Nkhotakota

Litt om bistand og hekser

På nettsidene til dagbladet stod det i går en sak om at Norge hjelper Malawi med å bekjempe heksekunst. Saken presenterer (svært kort) at den norske ambassaden gir ca 3 millioner kroner til en organisasjon her i Malawi, som heter Association for Secular Humanism. Pengene skal brukes til å bekjempe problemer knyttet til det faktum at mange fortsatt tror på trolldom og hekseri. 

Dette er et samfunnsproblem som underkommuniseres og som det er viktig å gjøre noe med. Det hender faktisk at mennesker (særlig kvinner) blir beskyldt for hekseri, med vold, trusler og det som verre er som konsekvenser. Fritanke.no har en litt mer grundig artikkel om temaet på sine nettsider. 

I går leste jeg også en kronikk om bistand i den malawiske avisen "The Nation", som het "Can we suddenly get rid of them?", som absolutt er verdt å lese for de som er interesserte i et afrikansk (malawisk) syn på bistand generelt. 

Jeg har ikke tenkt til å komme med noen samfunnsanalyse av verken troen på hekseri eller bistandens innvirkning på det malawiske samfunn her, til det har jeg verken utdannelse, kunnskap eller erfaring nok. Jeg ville bare dele disse sakene med dere, så dere kan gjøre dere opp deres egne tanker om hva bistand bør være og hvordan den bør gjennomføres.

ENGLISH VERSION (links provided in the Norwegian text):

ON WITCHES AND DEVELOPING AID

Yesterday, on the website of the Norwegian newspaper "Dagbladet", one could read that Norway helps Malawi to combat witchcraft. The article describes (very short) that the Norwegian Embassy donates approximately 3 million Norwegian kroner (500 000 - 600 000 USD) to an organization here in Malawi, which fights sorcery and witchcraft.

The belief in witchcraft is a social problem which is under communicated, and that it is important to address. There is a real problem that people (especially women) are accused of witchcraft, with violence, threats and worse as consequences. The Norwegian website "Fritanke.no" has a more thorough article on the subject on its website.

Yesterday I read a feature article on aid in the Malawian newspaper "The Nation", called "Can we suddenly get rid of them?". The text is certainly worth reading for those interested in an African (Malawian) view of developing aid.

I'm not going to come up with any social analysis of the impact of neither witchcraft nor aid on the Malawian society here, since I do not have the education, the knowledge or the experience to do this. 

I just wanted to share this with you, so that, hopefully, you can make up your own minds about how and what developing aid should be.

Muli bwanji?

Tenkte jeg også skulle debutere på denne bloggen. I skrivende stund sitter jeg på kultursenteret som er drevet av Nkhotakota Youth Organization (NYO). Det er en ganske nyoppstartet del av organisasjonen der målet er å starte opp ulike kulturaktiviteter for ungdommen i området. Det består av en restaurant, en internettkafé, et konferansesenter og en scene. Her foregår det også yrkesundervisning. NYO er en organisasjon som retter seg mot unge mennesker, og de jobber for å bedre forholdene til ungdommer i Nkhotakota. De har prosjekter som skal styrke ungdoms økonomiske situasjon gjennom yrkesutdanning, styrke unge jenters situasjon, de jobbe for menneskerettigheter og med HIV/AIDS-problematikk. Jeg har snakket litt med de som jobber her om ulike ting jeg kan bidra med. Det virker som det kan bli en del, og jeg gleder meg til å sette i gang!

Kultursenteret

Jeg landet i Lilongwe på søndag, og ble hentet på flyplassen av Thomas, Eva og Jack (lederen for kultursenteret). Vi brukte noen dager til å handle inn ting som ikke er like lett å få tak i Nhkotakota (ting til huset, kjøtt, ost, etc.), før vi satte kursen mot landsbyen vi skal bo i det neste året J Her har vi nå flyttet inn i et lite hus. Bra standard for å være Malawi; innlagt (kaldt) vann, strøm, kjøleskap, stekeovn og tv, til og med. Det er myggnett på alle vinduene og egen vakt. Ganske stor hage som kan bli fin med en liten innsats. Katter har vi også ordnet oss J Satser på at de kan spise litt insekter også, for nå i regntiden er det mange av dem!

Bugkillers in action!

Ellers har jeg fortsatt ikke fått det malawiske nummeret mitt opp å gå.. Programoppdatering i iTunes og ustabilt internett er en dårlig kombo, så vi får se hvor lang tid det tar. Vi har også begynt på chichewa-kurs med en myndig lærer, Madam Namate. Første time startet med hilsener: Muli Bwanji? = Hvordan har du det?

Kommer tilbake med mer om ikke så lenge! 

Stressnivågraf

I en tidligere bloggpost lovte jeg dere en stressnivågraf, der jeg viser dere hvordan graden av stress (som er omvendt proporsjonl med avstand fra sentrum i komfortsonen) har variert over tid den første uken før vi plukket opp Cecilie. Etter nøye utregninger har jeg produsert følgende figur:

Figur 1: Stressnivået har variert over tid, høyest var det ved ankomst
Nkhotakota (se tidligere bloggpost for ytterligere detaljer).

Apple, Airtel, argh!

Jeg tar et dypt magadrag, holder pusten litt og puster ut igjen. Sånn, litt lettere til sinns!

Å få seg mobilnummer i Malawi virket i utgangspunktet veldig lett. Vi kjøpte forhåndsbetalte simkort, klippet dem til så de passa, stappa dem i telefonene våre og venta på signal. På Samsungen min funka det som snus! Ikke bare hadde jeg signal, men det fungerte til og med å bruke mobildata.

På Evas iPhone var saken en litt annen. iTunes måtte verifisere, oppdatere, registrere, informere, kopiere og trenere prosessen, og vi lot oss irritere og frustrere. Men, tre dager (og et par brytekamper med iTunes) senere fungerte også mobilen hennes.

Parallelt med dette har vi startet prosessen med å bytte til etterbetalte abonnementer, slik at vi kan bruke telefonene så mye vi vil, og få regning i posten istedenfor å kjøpe hundrevis av skrapekort for å fylle på mobilen. Det krevde i første omgang et besøk til mobilselskapet (Airtel) sitt hovedkontor i Lilongwe i forrige uke. Der skrev vi under på noen papirer, men vi mangla et stempel som vi måtte til Nkhotakota for å fikse.

Som sagt, så stemplet, og med ferske stempler og freidig mot troppet vi i dag igjen opp på Airtels kontor. Og sanne min hatt tok det ikke mer en en halvtime fra vi gikk inn i bygget til vi var ute av døra igjen. Dette var da merkverdig enkelt?

De nye simkortene fungerte etter litt, men vi fikk ikke til å ringe til hverandre da vi prøvde, det var bare opptatt. Da Eva forsøkte å sende meg en melding, men sendte den til seg selv istedenfor begynte det å gå opp et lite lys. Airtel hadde klart å bytte om numrene våre i prosessen. Det får være greit.

Nå venter vi på at mobildataen skal begynne å fungere igjen. I mellomtiden har Cecilie skaffet seg et forhåndsbetalt simkort til iPhonen, sånn for enkelthets skyld.

Eva til venstre og Cecilie til venstre koser seg med
mobilfiksing på hotellet.

Fulltallig!

Nå har jeg vært i Malawi i ganske nøyaktig en uke. Uka har stort sett gått med til å bli kjent med NYO, Nkhotakota, folkene og bugsa som holder til i Nkhotakota.

De første par dagene i Malawi har vært litt opp og ned. Det bra er at det begynte med ned, etter det har det stort sett bare gått oppover. I dag kom Cecilie, så nå er det helt topp :)

Først ankomsten: Borte var buffétmat, aircondition og kontroll over svettekjertler. Heldigvis hadde vi med oss Robert, så stressnivået holdt seg noenlunde lavt. Stressnivågraf kommer senere, samt bilder!

Johannesburg er en diger storby som kunne ha vært plassert hvor som helst i verden. Dette, derimot, var Afrika slik jeg hadde sett det for meg!

Til erstatning for de ovennevnte luksusartikler dukket det opp et fantastisk fint landskap. Langs veien rusla det damer med alt mulig rart balansert på hodet. Bak dem lå det grønne, frodige sletter og bak de grønne slettene så vi noen blå fjellsilhuetter. Landskapet endrer seg veldig med årstidene, og jeg antar at dette er den fineste og grønneste tida.

Etter en kort kjøretur dukka vi opp på welcome lodge. Det kostet en femtilapp om natta, og standarden var ikke spesielt høy, men det var nå en seng der og to TVer som viste premier leauge.

Etter å ha surra rundt i Lilongwe (kommer tilbake med en lenger post om byen etter å ha blitt litt bedre kjent) og fiksa diverse ting satte vi kursen mot Nkhotakota! En fin kjøretur på 3 timer senere var vi fremme i huset Daniel (forrige FK-deltaker) hadde i fjor, og hilste på Blessing (hushjelpa), Joy (bikkja), vaktene og de andre seks- og åttebente husokkupantene.

I huset var det mye som ikke var klart. Det mangla myggnetting over sengene, og det mangla seng på rommet jeg skulle ha. Senga var for stor for inngangen, men etter å ha saget av en del av sengebeina kom den på plass. Til og med myggnetting fikk vi. Etter å ha spraya hele huset med Doom (insektdreper) sov jeg som en stein.

Enn så lenge stopper jeg her, for dette ble langt, men jeg kommer tilbake med mer om folka, stedet etc. etter hvert. Nå har vi vært på flyplassen og henta brura, så da har jeg bedre ting å gjøre enn å skrible her!

Følg med her jevnlig for å få med dere den spennende fortsettelsen på historien om oss i Malawi :)