Jeg tar et dypt magadrag, holder pusten litt og puster ut igjen. Sånn, litt lettere til sinns!
Å få seg mobilnummer i Malawi virket i utgangspunktet veldig lett. Vi kjøpte forhåndsbetalte simkort, klippet dem til så de passa, stappa dem i telefonene våre og venta på signal. På Samsungen min funka det som snus! Ikke bare hadde jeg signal, men det fungerte til og med å bruke mobildata.
På Evas iPhone var saken en litt annen. iTunes måtte verifisere, oppdatere, registrere, informere, kopiere og trenere prosessen, og vi lot oss irritere og frustrere. Men, tre dager (og et par brytekamper med iTunes) senere fungerte også mobilen hennes.
Parallelt med dette har vi startet prosessen med å bytte til etterbetalte abonnementer, slik at vi kan bruke telefonene så mye vi vil, og få regning i posten istedenfor å kjøpe hundrevis av skrapekort for å fylle på mobilen. Det krevde i første omgang et besøk til mobilselskapet (Airtel) sitt hovedkontor i Lilongwe i forrige uke. Der skrev vi under på noen papirer, men vi mangla et stempel som vi måtte til Nkhotakota for å fikse.
Som sagt, så stemplet, og med ferske stempler og freidig mot troppet vi i dag igjen opp på Airtels kontor. Og sanne min hatt tok det ikke mer en en halvtime fra vi gikk inn i bygget til vi var ute av døra igjen. Dette var da merkverdig enkelt?
De nye simkortene fungerte etter litt, men vi fikk ikke til å ringe til hverandre da vi prøvde, det var bare opptatt. Da Eva forsøkte å sende meg en melding, men sendte den til seg selv istedenfor begynte det å gå opp et lite lys. Airtel hadde klart å bytte om numrene våre i prosessen. Det får være greit.
Nå venter vi på at mobildataen skal begynne å fungere igjen. I mellomtiden har Cecilie skaffet seg et forhåndsbetalt simkort til iPhonen, sånn for enkelthets skyld.
Å få seg mobilnummer i Malawi virket i utgangspunktet veldig lett. Vi kjøpte forhåndsbetalte simkort, klippet dem til så de passa, stappa dem i telefonene våre og venta på signal. På Samsungen min funka det som snus! Ikke bare hadde jeg signal, men det fungerte til og med å bruke mobildata.
På Evas iPhone var saken en litt annen. iTunes måtte verifisere, oppdatere, registrere, informere, kopiere og trenere prosessen, og vi lot oss irritere og frustrere. Men, tre dager (og et par brytekamper med iTunes) senere fungerte også mobilen hennes.
Parallelt med dette har vi startet prosessen med å bytte til etterbetalte abonnementer, slik at vi kan bruke telefonene så mye vi vil, og få regning i posten istedenfor å kjøpe hundrevis av skrapekort for å fylle på mobilen. Det krevde i første omgang et besøk til mobilselskapet (Airtel) sitt hovedkontor i Lilongwe i forrige uke. Der skrev vi under på noen papirer, men vi mangla et stempel som vi måtte til Nkhotakota for å fikse.
Som sagt, så stemplet, og med ferske stempler og freidig mot troppet vi i dag igjen opp på Airtels kontor. Og sanne min hatt tok det ikke mer en en halvtime fra vi gikk inn i bygget til vi var ute av døra igjen. Dette var da merkverdig enkelt?
De nye simkortene fungerte etter litt, men vi fikk ikke til å ringe til hverandre da vi prøvde, det var bare opptatt. Da Eva forsøkte å sende meg en melding, men sendte den til seg selv istedenfor begynte det å gå opp et lite lys. Airtel hadde klart å bytte om numrene våre i prosessen. Det får være greit.
Nå venter vi på at mobildataen skal begynne å fungere igjen. I mellomtiden har Cecilie skaffet seg et forhåndsbetalt simkort til iPhonen, sånn for enkelthets skyld.
 |
| Eva til venstre og Cecilie til venstre koser seg med mobilfiksing på hotellet. |
Faen, jeg må gjøre noe med kommentarfeltet, det var jo helt ubrukelig.
SvarSlettVenner er lett, vi er jo så lette å like! Mobil, derimot...på plass er vel en overdrivelse, mobilen til Cecilie er fremdeles ikke operativ. Men, min funker da. MED mobildata!