Thomas og Cecilie i Malawi: Streik, devaluering og statusoppdatering

I går var chichewa-timen vår avlyst. Madam Namate, vår myndige lærerinne, er i Lilongwe for å delta i streiken blant offentlige ansatte. De streiker fordi lønningene ikke strekker til. I mai 2012 løste president Joyce Banda den Malawiske valutaen (Kwacha) fra den amerikanske dollaren. Dette skjedde etter sterkt press fra International Monetary Fund (IMF) og utenlandske donorer. Etter den tid har kwachaen blitt devaluert med nesten 50 %. Devalueringen skulle lokke internasjonale donorer tilbake, øke mengden utenlandsk valuta i landet og bedre forholdene for malawisk eksport, i hovedsak tobakkeksporten.

Noen positive følger har det visst fått. Mange av donorene har vendt tilbake og tobakkeksporten har hatt et oppsving. På samme tid fører devalueringen med seg mye negativt for den jevne malawier. Verdien av kwachaen fortsetter å synke raskt, mens prisene på varer og tjenester bare øker for å kompensere. Lønningene står, imidlertid, på stedet hvil og derfor er folk ute i gatene i streik. For utlendinger som bor her, som har penger i banken i utenlandsk valuta, fører devalueringen til mer å rutte med, men for Malawiere flest gjør det hverdagen vanskeligere og vanskeligere.

For oss begynner ting å gå seg litt til her. Vi kan nå gjennomføre hilseritualene med nabokonene på chichewa, vi doomer ikke nødvendigvis alle insekter vi ser og kroppen begynner å bli vant til varmen. I går syns jeg det var litt kaldt etter det hadde regnet her, bare 25 grader! Overalt der vi går blir vi møtt av ivrige unger som roper «Asungu, asungu!!», mens de peker og ler. Asungu betyr hviting. Eller, som vi fikk høre av et amerikansk par på sykkeltur rundt i Afrika, betyr det «those who wander aimlessly», eller noe i den duren. Det hadde visst rot i kolonitiden med kolonister som dro på lykke og fromme rundt på kontinentet, men jeg tror det kan passe godt på oss også når vi vandrer litt forvirret rundt i landsbyen herJ Hadde også besøk av nabojentene, Kogani og Anastasia, i går ettermiddag. De stakk innom for å hilse på oss nye, rare som har flyttet inn i nabolaget. Veldig koselig og noe vi ikke er vant til fra Oslo!

Ellers har jeg satt i gang med et lite evalueringsarbeid av Vocational Skills Center sitt yrkesutdanningstilbud. Jeg skal skaffe tall på hvordan det har gått med de studentene som er ferdige, finne ut hvor mange som har fått jobb, om det er relevante jobber for utdannelsen, etc. Det blir gøy! Legger til noen bilder også. Enjoy!