Mannen som skulle stelle hjemme

I går var det morsdag i Malawi (gratulerer!). Det betød fridag. På mandag skulle Cecilie og jeg lage litt mat, kose oss og se på film på PC-en.

Vi stekte kjøttdeig. Kjøttdeigen her er full av fett, og etter å ha stekt opp første vending med karbonader var stekepanna også ganke full av fett. Jeg tenkte at det var lurt å kvitte seg med dette før stekerunde to, og at det var lurt å helle alt i en kopp istedenfor å tette sluket med stekefett. Tanken var god. Utførelsen derimot var ikke spesielt god.

Etter å ha fylt hele koppen med rennende, glovarmt fett med millimeterpresisjon og stor konsentrasjon skulle jeg sette panna tilbake på plata. I det jeg løftet opp stekepanna med høyre hånd dryppet det en liten dråpe varmt stekefett ned på den venstre, som holdt koppen. Refleksene mine er tydeligvis i orden, for jeg rykket til, med det resultat at nesten alt innholdet i koppen skvulpet ut på hånden min. For å sitere Ludvig fra Flåklypa: Det var vondt det!

Fem timer senere var vondten endelig gått over nok til å kunne ta hånda ut fra kjelen med kaldt vann uten at det kjentes ut som om den var satt fyr på. Da så den slik ut (det var litt vanskelig å ta bilde av blemmene mellom fingrene, så dere får klare dere uten):

Heldigvis har vi en flott reisemedisinkoffert, så vi surra på ei fille, så ble alt bra igjen!

På stranda dagen etter fikk jeg selvfølgelig høre fra alle jeg møtte at "sånn går det når mannfolk skal bevege seg på kvinneterritorie!" Det minnet meg på dette eventyret (som ble skrevet for ca 170 år siden i Norge):
http://runeberg.org/folkeven/010.html